Niels Munch har identifisert begge lokene, og for å rydde enhver tvil av veien: Ja, begge bildene eer tatt i Drammen. På det nederste bildet, bak nr. 79, ses den smalsporete Vestfoldbanens karakteristiske lokstall "Kjærka" (norsk dialektord for "Kirken"). Vestfoldbanen var den siste av NSBs baner som ble ombygget til normalspor, men den var ikke den siste banen med 1067 mm sporvidde - såkalt CAP-spor (NB! Skal skrives CAP etter initialene til Norges første jernbanedirektør, Carl Abraham Pihl, som var opphavsmann til denne sporvidden. Han var overbevist om at normalspor var altfor kostbart i et fjelland som Norge, og gikk inn for å bruke smalere spor som tillot krappere kurver. Etter et studieopphold på Isle of Man kom han til at 3 fot var i smaleste laget, og la til 6 tommer for egen regning. Resultatet ble en svært vellykket sporvidde på 3 fot og 6 tommer = 1067 mm. De britiske koloniherrene adopterte denne sporvidden da de begynte å bygge baner i det sørlige Afrika, og som de gode imperialister de var, gjorde de også krav på opphavsrett til sporvidden og forandret betegnelsen fra CAP til CAPE. Tyskerne fulgte opp dette med å oversette CAPE til KAP. Men det korrekte er altså CAP. Det skal også legges til at både sørafrikanerne og japanerne har bevist at Pihl hadde rett: Det er fullt mulig å kjøre fullverdige jernbaner på CAP-spor. Malmtogene i Sør-Afrika kjører med togvekter som her i nord kun motsvares av malmtogene på Ofotbanen, og japanske jernbaner taler for seg selv). Fremdeles besto Setesdalsbanen helt i sør, i nærheten av Kristiansand. Denne ble aldri bygget om, men nedlagt i 1962. En strekning er imidlertid bevart som museumsjernbane. Et besøk anbefales på det sterkeste.

Se bilder fra Setesdalsbanen her!